Vedtekter

§ 1 Organisasjonen

a) Organisasjonens navn er Rød Ungdom/Raud Ungdom/Rukses Nuorat/Punaiset Nuoret(RU)

b) Rød Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Rødt.

c) Rød Ungdom er en revolusjonær organisasjon som organiserer ungdom til kamp for et sosialistisk folkestyre, med mål om et klasseløst samfunn, kommunisme.

d) Rød Ungdom har et marxistisk, feministisk grunnsyn

 

§ 2 Om vedtektene

a) Vedtektene er organisasjonslovene i Rød Ungdom. De slår fast medlemmers rettigheter og plikter, Rød Ungdoms organisasjonsprinsipper, hvordan Rød Ungdom er bygd opp, og hvordan organer og organisasjonsledd arbeider og står i forhold til hverandre.

b) Oppstår det ulike tolkninger av hvordan vedtektene skal forstås, gjelder sentralstyrets forståelse inntil landsstyret gir sin tolkning. Når det foreligger tvil om tolkning av vedtektene, påligger det sentralstyret og landsstyret å sørge for at saken fremmes på førstkommende landsstyremøte etter at saken er blitt reist. Landsstyrets avgjørelse kan ankes til landsmøtet.

c) Vedtektene er juridisk bindende i tvister om Rød Ungdoms eiendom.

d) Forslag til vedtektsendringer kan leveres landsstyret innen fire uker før landsmøtet. Vedtektsendringer skal vedtas av landsmøtet, med minimum 2/3 flertall. Vedtektsendringer trer i kraft fra de er vedtatt.

 

 

§ 3 Medlemskap

a) Alle ungdommer mellom 13 og 30 år som godkjenner Rød Ungdom sine vedtekter og politiske plattform og betaler kontingent kan være medlem i Rød Ungdom.

b) Dersom medlemmer bryter vedtektene, åpenbart motarbeider vedtatte styringsdokumenter eller skader Rød Ungdom på annen måte, kan medlemmer tildeles advarsler, fratas tillitsverv, bli suspendert eller ekskludert. Sentralstyret, fylkesstyrer eller medlemsmøter i laga kan tildele advarsler, frata tillitsverv og suspendere medlemmer med øyeblikkelig virkning. Landsstyret skal på førstkommende møte opprettholde eller avvise advarselen, det fratatte tillitsvervet eller suspensjonen. c)Vedtak om eksklusjon må fattes av landsstyret eller landsmøtet med 2/3 flertall. Vedtakene kan ankes til høyere organer i Rød Ungdom.
Eksklusjon av medlemmer medfører at de mister rett til å melde seg inn i organisasjonen igjen, mulighet til å delta på eksterne arrangementer, samt alle medlemsrettigheter (med unntak av å anke eksklusjonsvedtaket, jamfør § 5b). Ekskluderte medlemmer har rett til å søke landsstyret eller landsmøtet om nytt medlemskap, tidligst ett kalenderår etter ekskluderingen har skjedd.

d) Medlemmer har vanlig stemmerett etter en måneds medlemskap. 3/4 av de opprinnelig stemmeberettigede kan innvilge medlemmer stemmerett før dette.

e) Personer over 30 år kan tegne støttemedlemskap i Rød Ungdom. Utover dette har støttemedlemmer ingen rettigheter i organisasjonen.

 

§ 4 Kontingent

a) Kontingenten betales inn til Rød Ungdom sentralt en gang i året eller hver måned. Landsstyret fastsetter minste årlige og månedlige kontingentsats for vanlige medlemmer og for støttemedlemmer.

b) Medlemskapet utgår dersom kontingenten ikke er betalt på to kalenderår. Dersom kontingenten ikke er betalt for inneværende år, mister medlemmet stemmerett i RUs organer.

 

§ 5 Rettigheter og plikter

a) Alle medlemmer har rett til å å delta i nominasjonsprosessen til ledelse på alle plan, samt velge, og stille som delegater til årsmøter og landsmøter i Rød Ungdom. Alle medlemmer har forslagsrett når det gjelder Rød Ungdoms arbeid og framtid. Ingen kan binde et medlems stemmegivning.

b) Alle medlemmer har rett til å fremme kritikk av organisasjonens ledelse. Alle medlemmer har rett til å anke avgjørelser tatt av et organ til et høyere organ.

c) Alle medlemmer har rett til å få rapporter om ledelsens arbeid og utviklinga i organisasjonen som helhet.

d) Det er forbudt å bruke eller være påvirka av illegale, narkotiske stoffer eller alkohol på alle Rød Ungdoms arrangementer.

e) Alle medlemmer skal bli satt inn i Rød Ungdoms vedtekter, grunndokumenter og grunnleggende ideologi.

 

§ 6 Organisasjonsprinsipper

a) Rød Ungdoms organisasjonsprinsipp er demokratisk sentralisme. Med demokratisk sentralisme mener vi at det er sammenheng mellom diskusjoner i laga, forpliktende vedtak og felles handling.

b) Før viktige vedtak skal styrer innhente synspunkt fra lavere organ. Landsstyret, fylkesstyrene og lagsstyrene har plikt til å gi medlemmene rapporter om arbeidet sitt og oppsummere store kampanjer også mellom års- og landsmøter.

c) Beslutninger fattes med simpelt flertall, dersom annet ikke er bestemt. Ved andre gangs stemmelikhet er forslaget falt. Ved stemmelikhet ved valg, stemmes det over på nytt. Ved andre gangs stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. Mindretallet må respektere flertallets vedtak og jobbe for at de blir iverksatt. Lavere organer må rette seg etter vedtak som er demokratisk fatta i høyere organer.

d) Vedtak skal ikke være en hindring for fortsatt diskusjon innad i organisasjonen. Det skal være enhet i handling, men også full frihet til kritikk. Flertallet skal respektere mindretallets synspunkter og sikre at de blir reelt behandla i organisasjonen.

e) Hvis mulig skal minst 50% av representantene i landsstyret, sentralstyret, fylkesstyrene og lagsstyrene være jenter. Det samme prinsippet gjelder også for alle utvalg, grupper og komiteer som nedsettes av Rød Ungdoms valgte organer. Hvis dette ikke er mulig skal sentralstyret få beskjed. Det er viktig at man jobber spesielt for å utvikle jenter politisk og organisatorisk på alle nivå.

f) Alle medlemmer skal delta i et minimum av aktivitet. Organisasjonen skal jobbe for at alle medlemmer tar del i et maksimum av organisasjonens aktivitet og deltar i lag. Medlemmer på steder uten lag, skal få hjelp til å forsøke å danne lag. Hvis dette ikke er gjennomførbart skal medlemmet oppfordres til å rette sin aktivitet gjennom frontorganisasjoner som Rød Ungdom støtter opp om. Fylkesstyre plikter å følge opp medlemmer uten lokallag. Sentralstyret plikter å følge opp medlemmer uten fylkeslag sitt arbeid

g) Medlemmenes arbeid i andre organisasjoner skal organiseres sånn at der flere medlemmer jobber sammen, bør de samordne arbeidet sitt og opptre samla, dersom dette er hensiktsmessig.

h) Fraksjonisme står i motsetning til et sunt, demokratisk liv i organisasjonen. Fraksjonisme saboterer diskusjoner og åpen politisk kamp mellom ulike linjer i organisasjonen. Fraksjonisme er brudd med vedtektene til Rød Ungdom. Med fraksjonisme mener vi:

·         Å opprette eller være medlem av grupper som kjemper mot Rød Ungdom sine linjer og aktivt motarbeider vedtak som blir fatta av ledelsen i Rød Ungdom.

·         Bevisst å unnlate å ta opp uenighet til åpen diskusjon, samtidig som man arbeider innad i organisasjonen for oppslutning om sin politiske linje.

·         Drive organisert samarbeid med andre partipolitiske organisasjoner på tvers av Rød Ungdom sine vedtak.

·         Diskusjon på tvers av formelle strukturer ellers regnes ikke som fraksjonisme så lenge det ikke strider med punktene over.

i) Der det oppstår konflikt mellom ulike politiske vedtak i organisasjonen, gjelder vedtaket fra organet med høyest status. Oppstår det konflikt mellom vedtak fra samme organ, gjelder det nyeste vedtaket med mindre det eldre vedtaket er et styringsdokument. Er det konflikt mellom vedtak som inkluderer styringsdokumenter, gjelder styringsdokumentene i følgende rekkefølge:

1. Vedtekter

2. Prinsipprogram

3. Arbeidsprogram

4. Økonomiske retningslinjer

5. Strategi

 

§ 7 Lokallag

a) Opprettelse av lokallag
Lokallag kan opprettes der det er grunnlag for det. Et lokallag må ha minst tre medlemmer.

b) Godkjenning av lokallag
Fylkesstyret godkjenner opprettelsen av nye lokallag i fylket. Der det ikke finnes fylkesorganisering, godkjenner sentralstyret opprettelsen av nye lokallag. Eventuelle uenigheter om godkjennelse av lokallag ankes til landsstyret. Bare godkjente lokallag kan suspendere og ekskludere medlemmer eller sende delegater til landsmøtet.

c) Lokallagsstyret
Lokallagsstyret velges av årsmøtet i lokallaget og må inkludere minst leder og økonomiansvarlig. Disse vervene må innehas av to forskjellige personer.

d) Årsmøtet
Lagsstyret innkaller til medlemsmøter i laget. Årsmøtet i laget skal kalles inn hvert år, og når minst en tredjedel av medlemmene krever det. Lagsstyret kaller inn til årsmøte med minst to ukers varsel. Årsmøtet skal behandle arbeidsplan, regnskap, budsjett og valg. Alle lagets medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett på årsmøtet.

 

§ 8 Fylkeslag

a) Opprettelse av fylkeslag
Fylkeslag bør opprettes i fylker der det er grunnlag for det.

b) Fylkesstyret
Fylkesstyret velges av fylkesårsmøtet og må inkludere leder, økonomiansvarlig og styremedlemmer. Fylkesstyret har som oppgave å lede og samordne arbeidet i fylket. Der det ikke er valgt fylkesleder er fylkesrepresentanten til landsstyret også fylkesleder.

c) Fylkesårsmøtet
Fylkesårsmøtet er fylkeslagets høyeste organ. Fylkesstyret kaller inn til fylkesårsmøte en gang i året, med minst fire ukers varsel og ellers når det blir krevd med flertallsvedtak i lag som representerer minst en tredjedel av medlemmene i fylket. Fylkesårsmøtet skal behandle valg og regnskap, og bør behandle plan og budsjett. På fylkesårsmøtet velger hvert fylke en fylkesrepresentant til landsstyret, samt varaer. Varaene møter i landsstyret med fulle rettigheter når fylkesrepresentantene ikke har mulighet, og suppleres inn i landsstyret hvis fylkesrepresentantene flytter fra fylket. Alle medlemmer i fylket har tale-, forslags- og stemmerett på fylkesårsmøtet.

 

§ 10 Landsstyret

a) Landsstyret er det høyeste organet i Rød Ungdom mellom landsmøtene.

b) Landsstyret består av sentralstyret, landsstyrerepresentanter valgt av landsmøtet, samt en fylkesrepresentant fra hvert fylke der det er grunnlag for det. Leder, nestleder(e), generalsekretær og økonomiansvarlig i landsstyret velges av landsmøtet, ellers konstituerer landsstyret seg sjøl.

c) Landsstyret skal innkalles til minst seks ordinære møter i hver periode og ellers når sentralstyret finner det nødvendig eller 1/3 av landsstyremedlemmene krever det.

d) Landsstyret kan invitere observatører med talerett. Observatører skal være medlemmer av Rød Ungdom eller Rødt.

 

§ 11 Landsmøtet

a) Landsmøtet er det høyeste organet i Rød Ungdom. Landsmøtet avholdes normalt i ikke-valgår.

b) Sammensetning av landsmøtet
Alle lag som er opprettet og godkjent minst 8 uker før landsmøtet har rett til å sende delegater til landsmøtet. Landsstyret fastsetter delegatnøkkel, basert på kommunevis fordeling av medlemmer. Unntak er lag som strekker seg over flere kommuner, der delegatene skal beregnes som om det var en kommune. Delegatene fordeles videre til lagene i kommunen basert på lagsmessig fordeling av medlemmer. Antall delegater avgjøres ut fra medlemstall 8 uker før landsmøtet. Lagene avholder egne delegatvalgsmøter. Delegatene blir valgt med simpelt flertall i laga. Disse kan ikke bindes.

c) Bare valgte representanter fra lagene har stemmerett på landsmøtet. Landsstyret har observatørstatus, med tale- og forslagsrett. Landsmøtet kan ellers godkjenne at spesielt inviterte gjester er tilstede på møtet.

d) Landsstyret kaller inn til landsmøte annet hvert år og ellers når det blir krevd med flertallsvedtak i lag som representerer minst 1/3 av medlemmene. Innkalling med saksliste til landsmøtet skal være ute i laga minst 12 uker før møtet. Innkallinga må godkjennes av møtet.

e) Landsmøtet skal behandle beretning, regnskap, vedtekter og strategi. Landsmøtet skal også velge et sentralstyre med minst sju og maksimalt tretten medlemmer med varaliste, en revisor og mellom ni og tretten landsstyrerepresentanter med god geografisk spredning med en varaliste på mellom ni og tretten varaer med god geografisk spredning, varalisten skal være prioritert. De landsmøtevalgte tillitspersonene velges for to år.

g) Alle fratatte tillitsverv, suspensjoner eller eksklusjoner skal legges fram og begrunnes på landsmøtet før valg.

 

§ 12 Sentralstyret

a)Sentralstyret er det høyeste organet i Rød Ungdom mellom landsstyremøtene, og leder det daglige arbeidet til organisasjonen i tråd med retningslinjene fra landsmøtet og landsstyret

b)Sentralstyret har følgende oppgaver:

1. forberede og kalle inn til landsstyremøter.

2. Se til at strategien gjennomføres.

3. Følge opp vedtak gjort i landsstyret.

4. Bistå lokallagene og fylkeslagene i deres arbeid og sørge for best mulig samordning av organisasjonen.

c) Sentralstyremøter avholdes ukentlig, med unntak av ferier. Møter i sentralstyret skal innkalles til mist tre dager i forveien. Det føres protokoll fra møtene.

d) Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst 40 % av medlemmene er tilstede.

e) Varamedlemmene har ingen rettigheter i styret. Varamedlemene skal suppleres inn i sentralstyret hvis et medlem av sentralstyret trekker seg, av landsstyret slik at sentralstyret har like mange medlemmer som da det ble valgt. Landsstyret kan supplere med medlemmer utenfor varalisten, om varamedlemmene ikke kan stille, eller en supplering fra varalisten gir et flertall av gutter i sentralstyret. 

 

§ 13 Rød Ungdoms eiendom

a) Fylkesorganisasjoner, lag og medlemmer kan ikke skille seg av med Rød Ungdom sin eiendom i strid med høyere organers vilje. Godkjenning skal innhentes på forhånd i tilfelle det kan være uenighet.

b) Hvis et lag blir lagt ned eller ekskludert, går hele lagets eiendom til Rød Ungdom på landsplan. Unntaket er hvis eiendommen har en sluttbrukeravtale. Slike avtaler kan kun inngås hvis man har fått tilskudd som bare kan brukes på eiendom med sluttbrukeravtale og må forhåndsgodkjennes av sentralstyret.

c) Hvis hele eller deler av ledelsen går ut av Rød Ungdom, forblir eiendommen i Rød Ungdom.

 

§14 Kontroll

a) Rød Ungdoms landsmøte setter ned en vedtekskontrollkomite som skal etterse at vedtektene følges og tolkes rett. Ved ulike tolkninger av vedtektene skal saken presenteres for komiteen før den tas opp i landsstyret, og komiteen skal legge fram sin tolkning for landsstyret. Komiteen skal legge vekt på tidligere praksis, demokrati i organisasjonen og organisasjonens prinsipper og vedtektenes formål som beskrevet i § 1 og § 2.

 

§ 15 Oppløsning av Rød Ungdom

a) For å oppløse Rød Ungdom, eller slå den sammen med en annen organisasjon, kreves to etterfølgende landsmøter med minst tre, og maksimalt seks, måneders mellomrom, hvorav det siste landsmøtet er ekstraordinært, og kun skal behandle oppløsningsforslaget.

b) Forslag om oppløsning må settes fram for sentralstyret minst 2 måneder før det ordinære landsmøtet og krever 2/3 flertall for å bli vedtatt.

c) Det siste landsmøtet vedtar med vanlig flertall hva som vil skje med organisasjonens eiendeler.