Nyheter



En middelaldersk skikk

av: Jor Hjulstad Tvedt, skolepolitisk ansvarlig i Rød Ungdom. 

Eksamener slik vi kjenner dem oppsto først i Kina på 600-tallet. I et samfunn hvor kun en liten del av befolkningen var lese- og skrivekyndige, og hvor det var milevis mellom hvert bibliotek, hadde keiserdømmet behov for å sikre at deres funksjonærer evnet å pugge og resitere den (begrensede) informasjonen de hadde tilgang til.

Jesuittordenen plukket opp denne tradisjonen på sine misjonsreiser, og introduserte standardiserte prøver til Europa. Det var selvfølgelig det byråkratielskende Preussen som først tok opp tråden. Senere fulgte det britiske imperiet opp, og snart ble eksamener noe alle kommende elever måtte gjennom.

 

I dag har keiserdømmet forgått, pavekirken har mistet sin stilling, og det en gang så mektige britiske imperiet har smuldret hen. Men hvert år på denne tiden går våre ungdomsskole- og videregående elever fortsatt opp til eksamen.

At eksamensordningen er gammel, er ikke i seg selv et argument for at den er foreldet. Men i motsetning til tidligere samfunn, er vårt preget av en overflod av kilder til informasjon. Når Rød Ungdom kritiserer den nåværende ordningen blir vi anklaget for å være barnslige, og å være mot at det stilles krav til elevene. Dette er i beste fall en misforståelse, om ikke paternaliserende. Vi mener at en ny tid stiller nye krav til vurderingsform.

Ludvigsen-utvalgets NOU:2015 Fremtidens skole, slår fast at for å møte morgendagens utfordringer, må skolen baseres på utviklingen av følgende kompetanseområder: 1) fagspesifikk kompetanse, 2) kompetanse i å lære, 3) kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, og 4) kompetanse i å utforske og skape.

I dag måles kun det første, og det mener vi er for lite. Metakognisjon, evnen til å reflektere rundt egen læring og velge strategier tilpasset situasjonen, er også en evne som må vurderes. I en verden hvor prosess blir stadig viktigere, fokuserer eksamen kun på resultat.

 

Stadig hører vi utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen si at vi skal ha en skole tilpasset arbeidslivet, senest under debatten om fraværsgrensen. Jeg vil derfor utfordre ministeren på følgende tankespinn: Hvordan hadde den gjengse arbeidstaker reagert om hun en dag ble fratatt alle eiendeler foruten nistepakken sin, isolert fra sine kollegaer, og fått beskjed om å løse en arbeidsoppgave uten å få hjelp fra nettet? Prikken over i-en ville naturligvis vært at sjefen hadde leid inn en pensjonist til å passe på henne, og følge henne til toalettet om det ble nødvendig.

Kall gjerne eksempelet banalt. Poenget er at vår fremste vurderingsform måler ferdigheter vi i stadig mindre grad trenger, mens den neglisjerer kompetanse som blir viktigere. Utover å være vilkårlig, og oppta nesten en tredjedel av avgangselevenes skoleår, er ordningen passé.

 

Hvis vi absolutt skal ha noe mer enn standpunktkarakterer, kan vi erstatte eksamen med en ekstern vurdering av elevens arbeid gjennom året, såkalt mappevurdering. Dette ville målt elevens faglige bredde, evne til å innhente og vurdere kilder, og utvikling gjennom året. Høyresiden er glad i å snakke om måloppnåelse, så for å si det på et språk de forstår: Det er på tide å gi eksamen stryk.

 

Teksten er tidligere publisert i Klassekampen. 


Siste nyheter


Nå kan du betale kontingent med Vipps!

Nå er det blitt enda flere muligheter for å betale kontingent, Vipps er blitt godkjent betalingsmåte for kontingen.
LES RESTEN AV ARTIKKELEN

Vil du jobbe som høstkonferansesekretær?

Nå har du muligheten til å jobbe med Rød Ungdoms høstkonferanse! Er du den rette til å lage tidenes sommerleir? Søk da vel!
LES RESTEN AV ARTIKKELEN

Ingen er fri før alle er fri!

LES RESTEN AV ARTIKKELEN