Feminisme og likestilling

Like grunnleggende som at samfunnet vårt har klasseforskjeller, eksisterer det
også store forskjeller mellom kjønna. Fra den dagen vi blir født blir vi fortalt hvordan vi skal oppføre oss, kle oss, og hva vi får interessere oss for. Det er dette som danner grunnlaget for trange kjønnsroller og idealer som Rød Ungdom vil bli kvitt. Disse kjønnsrollene rammer kvinner hardest, eksempelvis gjennom at kvinner tjener 86% av det menn gjør, og at typiske “kvinneyrker” stadig taper lønns- og arbeidsrettighetskamper. Rød Ungdoms feministiske arbeid foregår på to nivåer: det strukturelle og det kulturelle. Det strukturelle er lover, rettigheter, og økonomiske systemer som rammer kvinner og minoriteter hardest. Det kulturelle går på å bl i kvitt idealene og forventningene til hvem vi kan være. Vi vil ha mest mulig frihet for alle, uavhengig av hva du er født som.
 

Kjønn og legning

Hele livet må vi leve med strenge krav til hvordan vi skal oppføre oss som kun er forankra i kjønn. Kjønnsrollene begrenser oss i hverdagen og presser oss inn i situasjoner og forventninger vi kan være ukomfortable med. Rød Ungdom kjemper for en frigjøring fra kjønnsrollene og reell kvinnefrigjøring. Vi jobber for et samfunn som ikke definerer oss på basis av kjønn eller legning. Målrettet arbeid er viktig, noe den økende aksepten for homofiles rettigheter viser. Fordi samfunnet vil dømme oss ut fra vårt biologiske kjønn og det kjønnsuttrykket de oppfatter at vi har, er det viktigste å fokusere på å motarbeide kjønnsrollene og idealene som hører med.
 
Rød Ungdom jobber for:
  • At seksualundervisningen i skolen fokuserer mer på kjønn, kjønnsrelasjoner, kjønnsmakt, seksuell frigjøring og seksuell legning.
  • At LHBT-organisasjoner og kvinneorganisasjoner får økt økonomisk støtte.
  • Styrke og forbedre tilbudet om kjønnsbekreftende behandling sentralt med mål om tilgjenglighet for flere.
  • At barn som er født intersex får informasjon om sin medisinske bakgrunn, og at de selv kan ta en avgjørelse om de vil gjennomgå kjønnsbekreftende operasjon(er) når de har fylt 18 År, eller før det med foreldrenes samtykke. Der foreldrene ikke samtykker skal vedkommende kunne anke til fylkesmannen
  • At barn skal ha mulighet til å ha flere enn to juridiske foreldre.
  • Flere kjønnsnøytrale toaletter i offentlige bygg.
  • Innføring av et tredje juridisk kjønn.
  • At kompetansen heves for utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med kjønnsdysfori i alle delene av helsetjenestene med spesielt fokus på at fastleger og annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten får en tydeligere rolle.
  • At lærere skal få skoleringstilbud for å kunne ivareta en inkluderende skolehverdag for personer som opplever kjønnsdysfori.
 

Seksualisert vold

Hver tredje kvinne i verden blir utsatt for vold i løpet av livet. Volden kan være fysisk, psykisk og seksuell, og vold mot kvinner er angrep på kvinners rett til frihet og sikkerhet. De fleste voldtektsforbrytere er venner, kjærester eller bekjente av offeret. Mange vegrer seg for å anmelde overgrepet til politiet i frykt for at møtet med politi og rettsvesen skal oppleves som et nytt overgrep. 29 % av n     orske kvinner som har blitt voldtatt har aldri fortalt om voldtekten til noen andre. De fleste voldtekter blir aldri anmeldt, og det antas at ca. 80 % av alle voldtektsanmeldelser blir henlagt. Som følge av det blir bare 1 % av alle voldtektsforbrytere dømt.
 
Pornografi fremstiller kvinner som bruksgjenstander, og er kvinneundertrykkende. Den fornedrer og undertrykker kvinner i industrien, og påvirker kvinnesynet i samfunnet negativt. Pornoindustrien er tett knyttet opp mot menneskehandel, og kvinner i industrien opplever ofte store fysiske og psykiske skader grunnet vold og overgrep.
 
De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Arbeidet mot vold må starte allerede på skolen; derfor bør grensesetting og arbeid mot seksuell trakassering, vold, og voldtekt inn i pensum på skolen. God opplæring om seksualitet kan forebygge at ungdom begår eller aksepterer seksuell trakassering, overgrep. For å bekjempe vold mot kvinner må forebygging inn i alle ledd i samfunnet. Over halvparten av jenter i Norge har opplevd seksuell trakassering. Skolen er viktig for å forebygge dette, blant annet gjennom seksualundervisning og skolehelsetjenesten.
 
Det er også viktig at kvinnen har et sted å søke tilflukt. Krisesenter er viktig for å unngå gjentagelse av volden og gi kvinnene gode tilbud. Derfor bør krisesentrene sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt. En skikkelig behandling av saken og god oppfølgning av offeret må være en selvfølge. Det bør tilbys et lavterskeltilbud til personer som er utsatt for voldtekt og andre seksuelle krenkelser i alle kommuner.
 
Rød Ungdom jobber for:
  • 30 millioner kroner til en egen post på statsbudsjettet til forebygging av voldtekt og andre seksuelle krenkelser
  • At voldtektsundersøkelsen skal inkludere andre seksuelle krenkelser.
  • Økt kunnskap om seksualitet, grensesetting og voldtekt i relevante profesjonsutdannelser.
  • At seksualundervisningen inneholder informasjon om grenser, seksuelle krenkelser, voldtekt og prostitusjon.
  • Bedre seksualundervisning, og at informasjon om pornografi, og konsekvenser av pornobruk inkluderes i denne.
  • Et lavterskeltilbud til personer som er utsatt for voldtekt og andre seksuelle krenkelser i alle kommuner.
  • Lovfesting av overgrepsmottak, og kvalitetssikring og finansiering av mottakene
  • Alle som er blitt voldtatt får tilbud om inntil ett års gratis psykologoppfølging.
  • Opprette en spesialenhet i politiet for seksualisert vold med øremerkede penger til 30 årsverk. Enheten må være landsdekkende og operativ 24 timer i døgnet.
  • Etablering av Barnehuset i alle fylker i landet.
  • Å forby all salg av pornografi.
  • Jobbe for å ivareta sexkjøpsloven.
  • Jobbe for flere og bedre hjelpetiltak for prostituerte.
  • Nasjonal strategi for forebygging av vold mot kvinner i nære relasjoner
  • Økt kunnskap om menns vold mot kvinner i politi og rettsapparat.
  • Å øke fokuset på seksuell vold og makt i lærerutdanninga.
 

Kvinner i arbeidslivet

Rød Ungdom mener at lønn skal være uavhengig av kjønn, og vil at de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene skal få et lønnsløft. Da må pengene øremerke­s og bevilges over statsbudsjettet hvert år det er hovedoppgjør, så de kan settes av og brukes som lønnstillegg til lavlønnsgruppene ved tariffoppgjøret. Fortsatt gjør kvinner mer av husarbeidet og har større ansvar for barn, og noen kvinner velger deltid fordi det ubetalte arbeidet i hjemmet tar så mye tid og krefter. Siden 8-timersdagen ble innført er verdiskapningen i Norge femtendoblet, mens forbruket er femdoblet. Rød Ungdom mener at sekstimers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er en løsning som både kan og bør prøves.
 
Rød Ungdom jobber for:
  • Minst 3 milliarder kroner i likelønnspott til offentlig sektor hvert år.
  • Individuell lavtlønnsgaranti på 90 % av industriarbeiderlønn for kvinner i privat sektor.
  • Lovfesta rett til heltid.
 

Skjønnhetstyranniet

Retusjert reklame skaper et falskt og uoppnåelig bilde av kvinnekroppen ved å framstille kropper som ikke finnes i virkeligheten som om de var den normale kvinnekroppen. I dag er det mange selskaper som tjener penger på jenter og gutters dårlige selvtillit, ved å framstille produkt etter produkt som skal gjøre deg mer lik det idealet som vises i reklamen. Jo flere med dårlig selvtillit, jo mer penger tjener selskapene. Det enorme skjønnhetspresset har alvorlige konsekvenser. Over halvparten av alle kvinner på 20-24 år har slanket seg, mange jenter har dårlig selvtillit, og anoreksi er fortsatt den tredje vanligste dødsårsaken blant unge kvinner i Europa.
 
Rød Ungdom jobber for:
  • At retusjert reklame merkes.
 

Reproduktive rettigheter og helse

Siden 1978 har kvinner selv kunnet bestemme om de vil fullføre en påbegynt graviditet eller ikke. Abortloven har stor oppslutning, men er likevel utsatt for stadige angrep. Kvinner blir forsøkt påført skyld og skam, helsepersonell kan reservere seg mot å foreta abortinngrep og det blir stadig foreslått å fjerne noen av kriteriene for abort. I tillegg må kvinner som ønsker abort etter tolvte uke fortsatt møte for ei nemnd, som skal avgjøre om kvinnen får lov til å ta abort eller ikke. Retten til selvbestemt abort er sentral i kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Abort er ikke et problem; det er de uønska svangerskapene som utgjør problemet.
 
Rød Ungdom jobber for:
  • Rett til selvbestemt abort inntil 20. svangerskapsuke.
  • Gratis prevensjon
  • At helsepersonell ikke kan reservere seg mot å henvise til abort.
  • Mer midler til forskning på trygg og sikker prevensjon 

Til neste kapittel